Motorisert ferdsel: Lagdelt is

De fleste måler isen grundig før de kjører ut på isen med tunge kjøretøy. Likevel skjer det ulykker, også dødsulykker. Svært ofte er det lagdeling av is som er årsaken. Tidligere overvann har stort sett frosset til solid sørpeis og sammefrosset med stålisen, men så viser det seg at det er små områder hvor det ennå er to lag, og bæreevnen reduseres dramatisk. Årsaken er ofte at overvannet fordeler seg ujevnt på isen. Noen steder var det da et tykkere lag som ikke har hatt nok tid til å fryse helt sammen før ulykken. Det kan også ha vært snøfokk som ga tykkere isolerende snølag og forsinket frysingen.

Kjøring med georadar over is med nesten gjenfrosset sørpeis viser at feltene med ikke gjenfrosset is varierer i størrelse helt ned til lommer på bare noen få meter eller mindre. Det er derfor vanskelig å sikre seg helt med kontrollboring hvis lagdeling er et tema.

Det er viktig å tenke sikkerhet ved kjøring på is. En må aldri føle seg så trygg at en ikke tenker fluktmuligheter. De fleste dødsulykkene skjer ved at føreren ikke kommer ut av kjøretøyet og blir med til bunns. Selv grunt vann kan gi vansker med å åpne luker eller dører i ettertid på grunn av vanntrykket eller nedsynking i mudder. Åpne takluker er et minimum. Kjøring uten kahytt er enda bedre, men selvsagt lite førervennlig. Noen har festet lange stokker på tvers eller langs av traktoren for å fordele trykket dersom en går gjennom. Det virker bra dersom ikke det svake området er alt for stort.

Størst fare er forbundet med kjøring på is tidlig på vinteren når isen er tynn. Mange ulykker skjer derfor rundt nyttår. Vekten av traktoren er nær bæregrensen til isen, og relativt små variasjoner, sprekker og slukhull kan være nok til å skape brudd. Det er generelt et problem at traktorene blir tyngre og tyngre, og dermed mindre egnet til brøyting av is tidlig på vinteren.

Også tråkkemaskiner blir tyngre og tyngre. De fleste kjører nå helt utenom islagte vann. Likevel skjer det jevnlig ulykker der de kommer ut på så små snødekte vann og myrer at de faktisk ikke ser at de ikke er på fast grunn.

Noen ulykker i Norge

14. februar 1998 slepte en traktor en bil over isveien på Strondafjorden. Underveis bestemte han seg for å snu. I den operasjonen kjørte han ut av isveien og inn i brøytehaugene på siden. Ikke noe problem å ta seg fram for en traktor, men isen brast og han ble funnet omkommet på 85 m dyp. Utenfor sporet er isen ofte dårligere enn i isveien, og ofte dårligere enn andre steder på innsjøen også. Det skyldes at snø som er freset vekk legger seg der og isolerer mot videre isvekst. Ofte er det overvann i snøhaugen også. En tredje faktor er at underliggende is presses ned og eksponerer den mer for smelting nedenifra. Mannen i bilen som var på slep kom seg ut bakdøra like før bilen forsvant.

29. desember 2009 brøytet en traktor en parkeringsplass på Båntjønnan i Soknedal. Det var 30 cm is, men plutselig var det en sprekk og 10 cm is. I løpet av 14 dager gikk 7 traktorer og en gravemaskin gjennom isen i Sør-Norge. Iveren etter å komme i gang var åpenbar for stor.

12. februar 2010 skulle Statens vegvesen rydde isen for snø for å sette ut en 5-6 tonn stor borerigg for prøvetaking til ny bro over Glåma. Isen ble målt til 35 cm. Nær land på sørsiden kom traktoren inn i et område hvor isen var lagdelt og den gikk gjennom. Føreren kom seg ut.

13. februar 2014 gikk en tråkkemaskin gjennom isen på Fjellstøltjørni som er et lite fjellvann. Isen var 40 cm tykk andre steder på vannet, men kun 5 cm der den gikk gjennom. Det er mye snø på isen som tynger ned. Vann trenger da opp gjennom hull og svekker isen der. I høyfjellet er det ofte få sprekker slik at vannstrømmen blir konsentrert til få steder. Trolig var det et slikt slukhull/oshull skjult under snøen. En annen tråkkemaskin opplevde det samme i samme område. Løypene legges nå utenom de fleste vann. Maskina ble hengende på skjæret og ble reddet. Begge førerne kom seg ut uskadd.