Unngå "Jeg så noen på isen" - fellen

Isen er trygg nå! Jeg så mange utpå i dag!

Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike "ekstremsport"-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Tro ikke at det er trygt over alt fordi du ser noen ute på isen!

Også skiløpere og kitere møter fristelsen når de ser spor ut på et islagt vann. Ski har en meget god bæreflate. Det betyr at det kan bære på svært tynn is, men det gjør også at en kan ha gått langt på tynn is før den brast, og dermed lang vei tilbake til sikker is hvor du kan komme deg opp. En må altså undersøke og vurdere selv. Et etablert hardtråkket skispor litt ut på vinteren har ofte litt tykkere is enn omgivelsene, og den tryggeste veien over går derfor i skisporet. Er sporene mer ferske og få har brukt det, gir det ikke ekstra bæreevne. Kitere krysser stadig urørt isflate og har derfor ikke hjelp av etablerte spor. De kan komme enda lenger ut på tynn is før det brister, og må derfor sjekke at isen har bæreevne i hele området de skal bruke før start. Når en kiter faller blir det en ekstrabelastning på isen, så marginene må være slik at isen tåler et fall.

Isfiskere blir også fristet av spor på isen. Er du i tvil så bruk litt tid med isboret til å sjekke flere punkter på vei utover.


Foto: Rolf Utgård, Bunnefjorden i indre Oslofjord, 27. februar 2016.