Ordliste for jord-, sørpe- og flomskred.

Aktsomhetsnivå: Beskrivelse av faren for flom og skred i et spesifikt område, for en gitt tidsperiode. Angis ved bruk av fargekoder og tall.

Faretegn er signaler i skråninger og bekker om at bakken eller snø er vannmettet og at det kan gå skred i utsatte områder. Eksempler på faretegn er at det er stor vannføring i bekker og elver, at bekker tar nye løp, det ligger vann over bakken i terrenget (overvann) eller at man har observert intensivt regnvær eller snøsmelting.

Flomskred: Et hurtig, flomlignende skred i vannmettede løsmasser. Flomskred skjer i definerte løp i terrenget, som bratte bekke- og elveløp og raviner (25-45°), også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Flomskred skjer ofte i forbindelse med intens nedbør og flomsituasjoner. Noen ganger kan også snøsmelting være årsak til flomskred. Se figur 1.  

Indekskart: Kart som indikerer når terskelverdier for jordskredfare overskrives. Terskelverdiene er basert på en kombinasjon av vannmetningsgrad og relativ vanntilførsel. Terskelverdiene gjenspeiler til en viss grad hvor sjelden situasjonen er. 

Jordskred: En rask, glidende massestrøm av løsmasser i bratte skråninger med varierende vanninnhold og utenfor definerte vannveier. Jordskred blir ofte utløst av store nedbørsmengder, noen ganger i kombinasjon med rask snøsmelting. Jordskred kan forekomme i skråninger langs bekke- og elveløp som følge av erosjon fra vannmasser, som regel i forbindelse med stor vannføring eller flom. Se figur 2 og 3. 

Jordsig: Saktegående utgliding som kommer av frysing og tining av finkornede jordmasser. Hver gang jorden tiner etter frost, vil den være vannmettet og sige litt nedover med tyngdekraften.

Kvikkleire er marin leire som er blitt hevet over havnivå og har mistet sitt opprinnelige saltinnhold ved utvasking. Ved tilstrekkelig mekanisk påvirkning blir leira flytende. Kvikkleireskred og enkelte leirskred skyldes prosesser med svært treg responstid eller menneskelig aktivitet og inngår ikke i jordskredvarslingen.

Løsmasser: Ikke-konsoliderte masser som ligger over fast fjell. Dette kan være avsetning av stein, grus, sand, silt, leire, jordsmonn med høyt innhold av organisk materiale (torv), samt masser som er deponert av mennesker. Ofte beskrives løsmassene med utgangspunkt i hvordan de ble dannet, eksempelvis marin leire, morene og forvitringsmateriale.

Løsmasseskred: Fellesbetegnelse for alle skred i løsmasser, omfatter utglidning, jordskred, flomskred, leirskred og kvikkleireskred.

Steinskred: Oppsprukket berggrunn som løsner i en bratt fjellside og beveger seg nedover skråningen. Skredmassene knuses opp underveis i skredforløpet. Større volumer enn ved steinsprang.

Steinsprang: Enkeltsteiner (bergartsfragmenter/blokker) som løsner fra en bratt fjellside og beveger seg ved å falle, sprette, rulle eller gli ned en skråning, til terrenget flater ut. Vanligvis små volumer og lite fragmentering av blokkene.

Sørpeskred: Hurtige, flomliknende skred av vannmettet snø, med varierende sedimentinnhold, ofte fra terrengforsenkninger. Skredene kan utløses i slakt terreng, men søker seg ofte til elve- og bekkeleier etter hvert.

Utglidning: En glidende (plan eller skålformet) og grunn bevegelse i løsmasser med liten utstrekning. Opptrer ofte i leirterreng og fyllinger. Se figur 4. 

Vannmetningsgrad: Når alle porerom i en jord- eller snømasse er fylt med vann, sier vi at massen er vannmettet. Vanninnhold og vannlagringskapasitet vil være avhengig av jordens/snøens egenskaper og vanntilførsel.

 

For flere definisjoner innen naturfarebegrep, se rapport fra NIFS-prosjektet

 

Figur 1. Flomskred.
Figur 4. Utglidning, i forbindelse med hhv. veg, bane og bebyggelse.
Figur 2. Jordskred.
Figur 3. Jordskred, med trekantform.